Heija.
Etter oppfordring fra Ingunn kommer det nå en filosofisk blogg, fra Danmarks vestkant.

Dagens tema: Jeg vil være en venn

Mitt nye favorittprogram på tv er serien som handler om at Paris Hilton skal få seg en ny venn. Og da dukker spørsmålet opp hva er en venn?

Noen vil påstå at en venn er en person du har et nært forhold til, som en kamerat eller kompis. Venn kan også brukes om en kjæreste. Nina er min spesielle venn. Vi er "venner" hehehe. Dessuten har ordet venn også en kristen klang over seg. Jeg kan nevne begreper som frie venner eller hauges venner, men mer kjent er nok pinsevenner. Her gjelder ikke definisjonen kun enkelte mennesker, men en gruppe som man har et nært forhold til. Dette forholde er skapt av en felles forståelse av tro. Dessuten finner man også begrepet venn i politikken. Hvis vi går til kommunismen ser man at medkommunister blir omtalt som kamerater. Igjen er det en fellesforståelse av samfunnet som skaper dette forholde som gjør at man kaller hverandre for venner eller kamerater i dette tilfellet.

Et naturlig spørsmål videre er hvordan blir man venner?
Man skulle kasnkje tro at dette ikke er en prosess man kan styret, men at det heller er en rekke med tilfeldigheter som fører til at to personer føres sammen for igjen å oppdage at man har mye felles og kan identifisere seg med hverandre. Man skulle kanskje tro at vennskap var en kompleks samhandling mellom to personer som handler om å gi og ta, det handler om å stille opp for hverandre og støtte hverandre. Det handler om kjærlighet.

Men gjør det egentlig det?
Etter å ha sett på Paris Hilton på TV, har jeg begynnt å tenke. Handler egentlig ikke vennskap om meg selv. Hva er det jeg får ut av vennskapet, tjener det meg? Hadde jeg hvert sammen med mine venner hvis det bare kostet meg krefter og frustrasjoner? Krever man ikke av et vennskap at den andre alltid skal stille opp for meg og hjelpe meg?

Jeg tror det ligger noe i dette, men problemet er at også den andre parten vil kreve det samme, med mindre du har en stor staus og har masse penger. Da vil folk bare være sammen med deg for å sole seg i glansen. Men for oss vanlige folk så tror jeg at mine venner krever det samme av meg som jeg krever av de? Det handler om samhandling.

Men gjør det det? Handler venneskap om sammhandling? Handler venneskap om å gi å ta? Kan det ikke oppstå vennskap kun basert på medmennskelighet og kjærlighet. Er det ikke naturlig for oss mennesker og vise vennskap og kjærlighet til de menneskene som er mest sårbare og svake. Til de menneskene som ikke er i stand til å yte noe tilbake. Handler kanskje vennskap kun om kjærlighet. Kanskje sant vennskap ikke handler om mine behov, men andres behov. Mennesker trenger å bli elsket, trenger å bli sett, trenger å føle seg verdsatt og verdifull. Derfor er vi mennesker i motsetning til dyrene i stand til å elske. Nettopp fordi vi ønsker å bli bekreftet.
Og da er vi tilbake ved starten, nemlig at vennskap handler om meg selv. Jeg trenger å bli elsket å bli sett, derfor oppretter man vennskap. For å bli elsket, men for å bli elsket må man gi kjærlighet. Venneskap er en vinn vinn situasjon. Man bekrefter andre og blir selv bekreftet.

Da blir det bare tragisk at det lages en tv serie om hvem som skal bli den neste bestevennen til Paris Hilton. Fordi man ikke kan konkurere om det, en person kan ikke gjøre seg fortjent til et vennskap. Begge partene i et vennskap må gjøre seg fortjent. Venneskap handler om å gi kjærlighet og motta kjærlighet.

Men hva med familien? Et nyfødt barn og barnets mor får neste helt fra starten av et nært bånd og en intens kjærlighet og forhold til hverandre uten at noen av dem har gjort noe for å fortjene vennskapet. Jeg tror ikke jeg kommer frem til noe svar her, men jeg er overbevist om at det å elske hverandre er noe som ligger i oss som mennesker. Jeg tror vi er skapt i kjærlighet, i alle mennesker ligger det en guddommlig kjærlighet som gjør det naturlig for oss å ta vare på de aller minste, de svakeste og de hjelpeløse. Ikke fordi vi for god samvittighet av å hjelpe, ikke fordi vi får noe tilbake. Men fordi de trenger det og fordi de fortjener det. Alle mennesker fortjener å bli elsket, uansett hva de gjør eller ikke gjør. Uansett religion, kultur eller hudfarge. Uansett sykdom eller handicap. Vi er skapt til å bry oss om hverandre.

Så dagen moral er: BRY DEG!!!!!

Godt med måte

Jeg tar kommentaren jeg fikk på forrige innlegg til etteretning og skal fra nå begynne og spesiallesere mine blogg innlegg. Vi fikk en storm av kommentare, mailer og brev om at dere der ute lurer på hva vi spiser.

Velkommen til Martin og Ninas matblogg (Nr 1. 2010)

Dagens middag fransk hotdog.
Oppskrift
1 Pølse
1 loff
1 dæsj dressing

Oppskrift
Hul ut loffen, dytt en dæsj dressing ned i hulet, kok deretter pølsen og stapp den i samme hull. Maten kan serveres

Terningkast
Pølse 1: En sterk 4
Pølse 2: Svak 3
Pølse 3: 1 minus

Konklusjon: 2 er bra, 3 er rævva. Alt er godt med måte

Dialogen om vårt liv

Da kommer endelig en oppdatering fra Danmark.
Martin tenker: HHHMMMMMMM.......Hva skal jeg forteller?
Oppdiktet person: Bare fortell hvordan dere har det.
Martin: Vi har det bra.
Oppdiktet person: Du må fortelle litt mer en det
Martin: Ok, hva da?
Oppdiktete person: Hva gjør dere der.
Martin: Nina studere og er mye på skolen. Hun har hatt sin første praksisuke. Der fulgte hun fysioterapeuter ved en privat klinikk -men bare se, ikke røre. Jeg tror hun lærte litt av det. Dessuten skal hun ha sin første eksamen snart. Jeg sitter som regel hjemme og enten ser på gamle NRK opptak, nå i det siste har jeg sett på Lars Monsen og Folk i farta med Alex Rosén, han er genial. Ellers sitter jeg å leser skole og skriver oppgaver. Nå har jeg bare en oppgave igjen å levere og noen eksamner så er jeg ferdig med skole for i år.
Oppdiktet person: Nå var du flink Martin!
Martin: Takk :)
Oppdiktet person: Men hva er det du tenker på for tiden da Martin?
Martin: Tja, det er mye forskjellig rare ting det.
Oppdiktet person: Hva da f.eks?
Martin: Jeg lurer veldig på hva jeg skal gi Nina i bursdagsgave, hun vil ikke si hva hun ønsker seg. Så jeg har truet henne med at hun ikke får noen gave hvis hun ikke sier hva hun vil ha.
Oppdiktet person: Hjelper det da?
Martin: Nei
Oppdiktet person: Hva andre ting er det du tenker på da?
Martin: Fryktelig nyskjerrig du er da!
Oppdiktet person: Ikke bli sinna da, jeg bare lurer på hvordan livene deres er. Jeg bare spør fordi jeg er glad i dere.
Martin: Åhhh, tusen takk. Unnskyld at jeg ble sinna. Vi er glad i deg også, skal foresten hilse fra Nina.
Oppdiktet person: Du må hilse tilbake.
Martin: Det skal jeg gjøre, hun sitter her ved siden av meg og ser på TV.
Oppdiktet person: Kult, men kan du ikke fortelle litt mer av hva som foregår i hue ditt
Martin: Du vil nok ikke vite alt som foregår der, men vi planlegger bryllupet for fullt, innvitasjoner som ble sendt i påsken og forloverne har fått sine instrukser. Toastmaster vår derimot nekter å ta tlf når jeg ringer. Jeg tror ikke han er noe glad i oss.

Dessuten prøver jeg å finne noe å engasjere meg i her i Esbjerg. Jeg har fått kontakt med ungdomsprest som jeg skal møte til uken for å snakke om det er noe vi kan gjøre sammen for å starte opp noe kristent student arbeid.
Oppdiktet person: Oy det hørtes spennende ut og den siste settningen var veldig lang.
Martin: Jepp, men nå må jeg stikke. Nina begynner å gråte etter mat, det er deilig at hun er ferdig med pupp.
Oppdiktet person: Hade
Martin: Hade