Heija.
Etter oppfordring fra Ingunn kommer det nå en filosofisk blogg, fra Danmarks vestkant.

Dagens tema: Jeg vil være en venn

Mitt nye favorittprogram på tv er serien som handler om at Paris Hilton skal få seg en ny venn. Og da dukker spørsmålet opp hva er en venn?

Noen vil påstå at en venn er en person du har et nært forhold til, som en kamerat eller kompis. Venn kan også brukes om en kjæreste. Nina er min spesielle venn. Vi er "venner" hehehe. Dessuten har ordet venn også en kristen klang over seg. Jeg kan nevne begreper som frie venner eller hauges venner, men mer kjent er nok pinsevenner. Her gjelder ikke definisjonen kun enkelte mennesker, men en gruppe som man har et nært forhold til. Dette forholde er skapt av en felles forståelse av tro. Dessuten finner man også begrepet venn i politikken. Hvis vi går til kommunismen ser man at medkommunister blir omtalt som kamerater. Igjen er det en fellesforståelse av samfunnet som skaper dette forholde som gjør at man kaller hverandre for venner eller kamerater i dette tilfellet.

Et naturlig spørsmål videre er hvordan blir man venner?
Man skulle kasnkje tro at dette ikke er en prosess man kan styret, men at det heller er en rekke med tilfeldigheter som fører til at to personer føres sammen for igjen å oppdage at man har mye felles og kan identifisere seg med hverandre. Man skulle kanskje tro at vennskap var en kompleks samhandling mellom to personer som handler om å gi og ta, det handler om å stille opp for hverandre og støtte hverandre. Det handler om kjærlighet.

Men gjør det egentlig det?
Etter å ha sett på Paris Hilton på TV, har jeg begynnt å tenke. Handler egentlig ikke vennskap om meg selv. Hva er det jeg får ut av vennskapet, tjener det meg? Hadde jeg hvert sammen med mine venner hvis det bare kostet meg krefter og frustrasjoner? Krever man ikke av et vennskap at den andre alltid skal stille opp for meg og hjelpe meg?

Jeg tror det ligger noe i dette, men problemet er at også den andre parten vil kreve det samme, med mindre du har en stor staus og har masse penger. Da vil folk bare være sammen med deg for å sole seg i glansen. Men for oss vanlige folk så tror jeg at mine venner krever det samme av meg som jeg krever av de? Det handler om samhandling.

Men gjør det det? Handler venneskap om sammhandling? Handler venneskap om å gi å ta? Kan det ikke oppstå vennskap kun basert på medmennskelighet og kjærlighet. Er det ikke naturlig for oss mennesker og vise vennskap og kjærlighet til de menneskene som er mest sårbare og svake. Til de menneskene som ikke er i stand til å yte noe tilbake. Handler kanskje vennskap kun om kjærlighet. Kanskje sant vennskap ikke handler om mine behov, men andres behov. Mennesker trenger å bli elsket, trenger å bli sett, trenger å føle seg verdsatt og verdifull. Derfor er vi mennesker i motsetning til dyrene i stand til å elske. Nettopp fordi vi ønsker å bli bekreftet.
Og da er vi tilbake ved starten, nemlig at vennskap handler om meg selv. Jeg trenger å bli elsket å bli sett, derfor oppretter man vennskap. For å bli elsket, men for å bli elsket må man gi kjærlighet. Venneskap er en vinn vinn situasjon. Man bekrefter andre og blir selv bekreftet.

Da blir det bare tragisk at det lages en tv serie om hvem som skal bli den neste bestevennen til Paris Hilton. Fordi man ikke kan konkurere om det, en person kan ikke gjøre seg fortjent til et vennskap. Begge partene i et vennskap må gjøre seg fortjent. Venneskap handler om å gi kjærlighet og motta kjærlighet.

Men hva med familien? Et nyfødt barn og barnets mor får neste helt fra starten av et nært bånd og en intens kjærlighet og forhold til hverandre uten at noen av dem har gjort noe for å fortjene vennskapet. Jeg tror ikke jeg kommer frem til noe svar her, men jeg er overbevist om at det å elske hverandre er noe som ligger i oss som mennesker. Jeg tror vi er skapt i kjærlighet, i alle mennesker ligger det en guddommlig kjærlighet som gjør det naturlig for oss å ta vare på de aller minste, de svakeste og de hjelpeløse. Ikke fordi vi for god samvittighet av å hjelpe, ikke fordi vi får noe tilbake. Men fordi de trenger det og fordi de fortjener det. Alle mennesker fortjener å bli elsket, uansett hva de gjør eller ikke gjør. Uansett religion, kultur eller hudfarge. Uansett sykdom eller handicap. Vi er skapt til å bry oss om hverandre.

Så dagen moral er: BRY DEG!!!!!